Analyser


Endringer i arbeidslivet kan fanges opp og beskrives på ulike måter. I Norge har andelen sysselsatte og sysselsetting innenfor ulike næringer endret seg over tid. Tre av fire jobber nå i det som gjerne omtales som tjenesteytende sektor. Samlet sett har sysselsettingen i tertiærnæringene eller de tjenesteytende næringene vokst fra 750 000 fra 1970-tallet til dagens 2 100 000, noe som utgjør vel 77 prosent av alle sysselsatte.

 

Helse- og omsorgssektoren

I forhold til størrelse skiller helse- og omsorgstjenester seg ut. Antall sysselsatte i helse- og omsorgssektoren er mer enn femdoblet siden 1970 og omfatter nå 560 000, noe som utgjør 20 prosent av samlet sysselsetting.

Etterspørselen etter helse- og omsorgssysselsetting er avgjørende for de fremtidige helse- og omsorgsutgiftene. Framskrivninger av etterspørselen etter disse tjenestene er også viktig når man beslutter kapasiteten i utdanningssystemet for helse- og omsorgspersonell. De mest plausible av framskrivningene frem til 2060 gjort av SSB innebærer en vekst i helse- og omsorgssektorens andel av samlet sysselsetting og det samlede skattegrunnlaget som er så sterk at den vil medføre radikale og gjennomgripende endringer i norsk økonomi[1].

De største helseutfordringene i Norge både når det gjelder omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uførhet er knyttet til muskel- og skjelettplager og psykiske helseplager. Seks av ti legemeldte sykefraværsdagsverk skyldes muskel- og skjelettplager og psykiske plager[2].

Analyse og endringer

Det er endringer i strukturelle forhold og det er endrede rammebetingelser for arbeidslivet. Slike rammebetingelser er oftest utløsende for endringer i sysselsettingsstruktur. Arbeidslivet har de siste tiårene vært preget av både små gradvise og store omfattende endringer som over tid har påvirket hvordan folk har det på jobb.

Slike endringer kan være:

Globalisering gir økt konkurranse som kan medføre økte krav til omstilling og nedbemanning, mer midlertidig arbeid, økt jobbusikkerhet, større arbeidsintensitet, økt tidspress på jobben, flere selvstendig næringsdrivende uten ansatte og flere små foretak som har mindre kunnskap om helsefarlige arbeidsoppgaver og relevant regelverk.

Demografiske endringer har medført en større andel eldre yrkesaktive og økt arbeidsinnvandring. Den aldrende arbeidsstyrken er en konsekvens av at befolkningen generelt blir eldre, og at pensjonsalderen øker. En aldrende befolkning gir også utfordringer for helse- og omsorgsektoren.  Arbeidsinnvandrerne bidrar i dag i stor grad i alle typer stillinger i helse- og omsorgsektoren. Samtidig er arbeidsinnvandrere ifølge statistikken mer utsatt for ulykker, skader og yrkessykdommer.

Antall mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester øker, bruk av tjenester øker, med alder, andelen yngre mottakere øker og utgjør 38 prosent, samt at andelen menn øker. Hjelp i hjemmet utgjør hoveddelen av tjenestetilbudet uansett alder, de aller fleste bor i vanlig bolig og halvparten bor alene. Helsetjenester i hjemmet fortsetter å øke og praktisk bistand går ned[3].

Teknologiske endringer forsterker vridningen mot et tjenestesamfunn med et mindre tydelig skille mellom arbeid og fritid. I tillegg vil det bli skapt flere og nye arbeidsoppgaver i grenseflaten mot kunder og klienter. I helse- og omsorgsektoren brukes ulik teknolog i nær alle arbeidsprosesser. Ny teknologi som innehar tekniske nyvinninger kan innebære nye risikoer og ukjente helseeffekter.

Internettilkopling for stadig flere sensorer montert i dagligdagse ting. Disse vil ikke bare kunne «snakke» med oss men også med hverandre, vil det være mulig å overvåke, analysere, optimalisere og kontrollere våre liv på en helt ny måte enn i dag. Stadig flere sensorer tas i bruk i helse- og omsorgssektoren.

Big Data tas stadig mer i bruk. Vanlige selskaper har nå fått muligheten til å lagre og utnytte data mens de skapes – på samme måte som kjempeaktører som Google, Apple og Facebook. Denne utviklingen fortsetter og vil etter hvert kunne bli en del av datainnsamlingen som gjøres i helse- og omsorgssektoren. Med big data er dataene av en mer loggfil-karakter, som gjør at du bare pøser dataene inn. Det har i de siste årene kommet verktøy som lar deg behandle og analysere disse dataene uten å stille så strenge krav til struktur som relasjonsdatabaser gjør. Resultatet er at tilgangen til data flyttes mye nærmere tidspunktet for når dataene oppstår. I praksis får du tilgang til dem akkurat i det dataene oppstår. Big data kan hjelpe helse- og omsorgssektoren med å time kontakten så godt at brukerne opplever det som positivt at nettopp du kontakter dem. De har allerede en relasjon med deg, du har skapt verdi for dem og de ser på deg som en hjelpsom og troverdig kunnskapskilde og bidragsyter.

Delingsøkonomien endrer en del bransjer. Eksempler i dag er taxinæringen gjennom Über, hotell og overnatting gjennom Airbnb og film og musikk gjennom Netflix og Spotify. Fremover vi vi kunne oppleve delingsøkonomi innen helse- og omsorgssektoren.

 

Egen analyse

Vi har tilgang til store datasett både sentralt (for eksempel SSB) og lokalt med alle data vi hele tiden samler inn. Det kan være en utfordring å analysere alle data og sette dem sammen med lokal og global utvikling.

Norsk Kompetansebygging AS har den kompetansen som kan være nyttig i denne sammenhengen.

 

 

Referanser:

[1] Holmøy, Erling m fl: Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover. SSB Rapporter 2014/14

[2] Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015 (NOA, mai 2015)

[3] Helsedirektoratet: Analyse av utviklingstrekk i omsorgssektoren, rapport 05/2016